Høringssvar: Helsepersonellplan 2040

Norsk Fysioterapeutforbund leverte i september 2026 innspill til Stortingets helse- og omsorgskomité i forbindelse med behandling av Meld. St. 11 (2025–2026) Helsepersonellplan 2040.

Norsk Fysioterapeutforbund støtter den overordnede retningen i Helsepersonellplan 2040. Framtidas helse- og omsorgstjeneste kan ikke sikres gjennom økt bemanning alene. Et større fokus på oppgavedeling, riktigere bruk av kompetanse, økt prioritering av forebygging og smartere bruk av teknologi, som frigjør mer tid til pasientrettet arbeid, må være bærende grep i fremtidens organisering. 

De gode intensjonene i planen må følges opp av forpliktende tiltak. Dersom fastleger, sykehus og kommunale tjenester skal avlastes, er det helt nødvendig at fysioterapeuter får rammer og fullmakter som står i forhold til kompetansen de allerede besitter og benytter seg av i møter med pasientene. 

Henvisnings- og rekvireringsrett for fysioterapeuter 

I Helsepersonellplan 2040 kommer det fram at regjeringen vil utrede en begrenset henvisningsrett for fysioterapeuter, og at det tas sikte på at fysioterapeuter skal kunne få rett til å rekvirere bestemte legemidler der det er sannsynliggjort at dette avlaster annet helsepersonell.

Regjeringen peker på at henvisnings- og rekvireringsrett for fysioterapeuter kan gi raskere behandling og bedre bruk av personellressursene. Norsk Fysioterapeutforbund støtter at rekvireringsrett for fysioterapeuter utredes nærmere. En slik utredning må avklare hvilke oppgaver som eventuelt kan omfattes, hvilke kompetansekrav som skal stilles, og hvordan ordningen kan innrettes på en faglig forsvarlig måte.

Når det gjelder henvisningsrett, mener Norsk Fysioterapeutforbund at tiden er inne for å innføre en avgrenset henvisningsrett for fysioterapeuter innenfor eget kompetanseområde.

Pasienter har i dag direkte tilgang til fysioterapeut uten henvisning fra fastlege. Fysioterapeuter undersøker, vurderer, behandler og følger opp blant annet muskel- og skjelettplager, nevrologiske sykdommer, psykiske plager, langvarige smerter, funksjonstap og rehabiliteringsbehov. Likevel må pasienter som fysioterapeuten vurderer bør utredes eller behandles videre i spesialisthelsetjenesten, gå via fastlegen for å få henvisning. Dette skaper et unødvendig ledd, forsinker pasientforløpet og binder opp fastlegekapasitet. En avgrenset henvisningsrett vil bidra til at pasientene kommer raskere til riktig undersøkelse og behandling, samtidig som fastlegetimer frigjøres til pasienter som har behov for legens kompetanse.

Ved Universitetssykehuset Nord-Norge er det allerede etablert et strukturert samarbeid der fysioterapeuter vurderer og behandler pasienter henvist til ortopedisk avdeling før lege involveres. Erfaringene viser bedre pasientflyt og mer effektiv ressursutnyttelse. Et tilsvarende samarbeid mellom fysioterapeuter og ortopeder ved Helgelandssykehuset har bidratt til kortere ventelister og frigjort tid for ortopedene til å håndtere mer komplekse oppgaver.

Disse erfaringene viser at fysioterapeuter allerede utfører vurderinger som er avgjørende for hvilke pasienter som trenger videre oppfølging i spesialisthelsetjenesten. Henvisningsrett vil derfor ikke innføre en ny arbeidsform, men understøtte og videreutvikle oppgavedeling som allerede fungerer ved norske sykehus. Det vil gi mer sammenhengende pasientforløp, raskere tilgang til riktig behandling og en bedre utnyttelse av helsepersonellressursene.

Det må heller ikke bygges opp en helt ny ordning. Manuellterapeuter, som er fysioterapeuter med videreutdanning, har hatt henvisningsrett til spesialisthelsetjenesten siden 2006. Norsk Fysioterapeutforbund mener erfaringene fra denne ordningen må brukes som grunnlag for å gi flere fysioterapeuter henvisningsrett, basert på tydelige kompetansekrav og forsvarlige rammer. Norsk Fysioterapeutforbund ber derfor Stortinget sørge for at fysioterapeuter får en avgrenset henvisningsrett innenfor eget kompetanseområde. Videre støtter forbundet regjeringens arbeid med å utrede om fysioterapeuter bør kunne gis en avgrenset rekvireringsrett der dette kan bidra til mer effektive pasientforløp og bedre utnyttelse av helsepersonellressursene.

Fysioterapeuter må få offentlig spesialistgodkjenning

I Helsepersonellplan 2040 åpner regjeringen for å utrede en offentlig spesialistgodkjenning for fysioterapeuter. Vi mener det må etableres en offentlig spesialistordning for fysioterapeuter, og at denne ordningen må utvikles i samarbeid med Norsk Fysioterapeutforbund, utdanningsinstitusjonene og tjenestene.

Fysioterapeuter har allerede en etablert spesialistordning gjennom Norsk Fysioterapeutforbund, men mangler en offentlig godkjenningsordning. For å bli spesialist kreves det ikke bare utdanning på masternivå, men også veiledet klinisk praksis og dokumentert erfaring innen fagområdet. Spesialistkompetansen bygger dermed på høyere kompetansekrav enn mastergrad alene. Tilsvarende krav til masterutdanning, klinisk erfaring og veiledning ligger til grunn i forslaget til offentlig spesialistgodkjenning for flere sykepleiespesialiteter som nå er på høring. Dette er en modell som også vil være relevant for fysioterapeuter. 

En offentlig spesialistgodkjenning vil gjøre det tydeligere hvilken kompetanse som finnes i tjenesten og hvordan den best kan brukes. Den vil styrke kvaliteten, synliggjøre spesialistkompetansen og bidra til mer målrettet bruk av avansert klinisk kompetanse i helse- og omsorgstjenesten. Dette vil gi bedre pasienttilbud, bedre oppgavedeling og en mer bærekraftig helsetjeneste.

Turnusordningen kan bare legges om som del av en femårig masterutdanning

Norsk Fysioterapeutforbund er positiv til at regjeringen vil utrede framtidig innretning av turnusordningen for fysioterapeuter. En eventuell omlegging må imidlertid ikke svekke kvaliteten i kvalifiseringsløpet, omfanget av veiledet praksis eller pasientsikkerheten.

Dersom dagens turnustjeneste skal avvikles og praksis innlemmes i grunnutdanningen, må det skje som del av en femårig grunnutdanning i fysioterapi på masternivå. For Norsk Fysioterapeutforbund er dette en klar forutsetning. En omlegging innenfor dagens treårige bachelorutdanning vil ikke gi tilstrekkelig rom for å ivareta både nødvendig teori, klinisk kompetanse, veiledet praksis og trygg overgang til selvstendig yrkesutøvelse.

Veiledet praksis må videreføres som en integrert del av et helhetlig og sammenhengendekvalifiseringsløp. Utdanningen må gi studentene bred klinisk erfaring fra både kommune- og spesialisthelsetjenesten og sikre at kandidatene har nødvendig kompetanse til å møte stadig mer komplekse pasientbehov. Norsk Fysioterapeutforbund og utdanningsinstitusjonene må involveres tett i utredningen og i utformingen av kravene til praksis, veiledning, læringsutbytte og kvalitet.

En femårig grunnutdanning på masternivå må samtidig ses i sammenheng med større faglig ansvar for fysioterapeuter. Utdanningen bør kvalifisere for muligheten til å oppnå offentlig spesialistgodkjenning og gi et faglig grunnlag for henvisningsrett og andre utvidede fullmakter innenfor fysioterapeuters ansvarsområde. Dette vil bidra til bedre oppgavedeling og mer effektiv bruk av den samlede helsepersonellressursen. Norsk Fysioterapeutforbunds tidligere formulerte posisjon omfatter også sykmeldingsrett innenfor fysioterapeuters ansvarsområde. 

Vi ber Stortinget sikre at en eventuell omlegging av turnusordningen:

• Innebærer en femårig grunnutdanning i fysioterapi på masternivå
• Viderefører veiledet praksis som del av et sammenhengende kvalifiseringsløp 
• Ivaretar pasientsikkerhet og trygg overgang til selvstendig yrkesutøvelse
• Utvikles med tett involvering fra Norsk Fysioterapeutforbund og utdannings- og praksisfeltet
• Ses i sammenheng med offentlig spesialistgodkjenning og utvidet faglig ansvar